Jeg vil opp å fly igjen... I årevis har jeg ligget skadeskutt nede... Med kroniske plager og smerter, som kjørte min selvtillit og selvbilde langt ned i grøftekanten... Der har jeg ligget i grøfta, som en skadd fugl, uten å forstå hvordan jeg noensinne kan komme meg opp derfra.
Jeg har følt meg ensom og forlatt. Til og med av Gud. Jeg har altfor ofte tenkt at Gud har glemt meg, at jeg ikke er god nok for noen, og heller ikke for Gud... Når man heller ikke er samfunnsnyttig og i stand til å tjene egne penger på grunn av helsa, føler man seg liten og unyttig. Det gjør noe med deg.
Når jeg lå der i grøftekanten og kavet på egen hånd, så var jeg ikke alene, selv om jeg trodde det. Mitt fokus var på meg selv. Jeg prøvde alt det jeg kunnepå egenhånd for å bli god, og noe med hjelp av fysio, leger, kiropraktor osv... men jeg ble ikke bedre. Ingenting hjalp... Jeg hadde ofte flere sengeliggende dager i løpet av ei uke, enn dager jeg klarte å fungere litt hjemme... Og absolutt ingen helt smertefrie dager.
Nå har jeg funnet nøkkelen til helbredelse. Bedre sent enn aldri. Mange har funnet den før meg. Skulle ønske jeg fikk åpnet øynene litt tidligere. Men kanskje Gud har en plan med det. Jeg er 40 år, og har lenge vandret i ørkenen :-) Forteller litt lenger nede om nøkkelen jeg fant.
Når man går årevis med syk kropp og man ber og ikke får svar, gir man litt opp, og tvilstanker om Guds kjærlighet dukker opp. Da ber man sjeldnere (siden man ikke merker at det nytter)... Og det å lese bibelen var kjedelig, og jeg så ikke hvordan det kunne hjelpe meg. For jeg følte meg jo så forlatt...også av Ham...
Min tro sviktet ikke. Jeg trodde fortsatt på Gud som Far, Jesus som døde for alle sine synder,sto opp igjen fra de døde og fór til himmelen, og på Den Hellige Ånd. Jeg hadde jo følt hans nærvær da jeg var ung, og opplevd at mennesker fikk både kunnskapsord og profetier til meg, som samsvarte med hva jeg kjente i meg. Jeg opplevde også som ung å be for noen som ble helbredet. Det var fantastisk. Men nå føltes som Han var langt unna og brydde seg om alle andre, men ikke meg... Jeg ante ikke hvorfor.
Men på et tidspunkt tidligere i livet hvor jeg var veldig aktiv i tjeneste, og blant annet var på misjonstur til Afrika, så møtte jeg på en depresjons ånd når jeg kom hjem igjen. Den plaget meg lenge. Jeg sluttet å be og lese bibelen. Mine øyne ble blinde så jeg ikke så at det var djevelen som var kommet for å stjele, myrde og ødelegge. Når man vil tjene Gud, kommer angriperen å vil ha oss vekk. I stedet for å søke nærmere Gud, så gjorde djevelen at jeg ville ikke søke Gud eller lese bibelen. Det er hans verste angrep. Hadde jeg tatt på meg Guds fulle rustning hadde jeg nok vært i en annen situasjon i dag. Det står at vi skal stå imot djevelen så skal han fly fra dere. Det gjorde jeg ikke. Det var akkurat som om han forblindet mine øyne, og mine ører gjorde at jeg ikke hørte Gud hviske. Og mitt hjerte tok jeg ikke vare på... Rett fra misjonstur med sterke opplevelser hvor mennesker ble helbredet og onde ånder drevet ut, for så å komme hjem og bli plaget av fienden som ikke ville ha meg i aksjon for Gud.
Nå har det skjedd. Mine øyne er åpnet og mitt blikk og mitt hjerte er vendt mot Jesus, troens opphavsmann og fullender. Og jeg vil ALDRI igjen la meg lure.
Gud elsker meg, som jeg er. Og Han elsker deg også.
ALDRI TRO AT GUD HAR FORLATT DEG, SELV OM DU ER SYK, FATTIG ELLER HAR ANDRE UTFORDRINGER!
JESUS har rørt ved meg. Jeg var blind, men nå kan jeg se. Et selskap på et par timer eller noe annet givende av kortvarig art, gjorde meg sengeliggende dagene etterpå med sterke smerter... Så ille at jeg kastet opp av og til av smertene... Så det lille jeg prioriterte av koselige ting, gikk utover familien min da jeg ble sengeliggende... Jeg lå syk fra 3-5 dager i uka i snitt... Jeg måtte droppe familieleir med familien da jeg lå syk etter å ha fulgt sønnen til reguleringstannlegen, selv om jeg dro rett hjem etterpå...
For noen uker siden møtte Jesus meg. Jeg ba ikke om å bli frisk, jeg bare søkte Jesus. Takket Ham og sang lovsanger til Ham. Jeg var på helbredelsesmøte. Jeg gikk ikke fram til forbønn, men på vei hjem fra møte begynte det å skje noe. Varme og hellig nærhet... Og jeg slipper det aldri igjen. Å søke Guds ansikt, er nøkkelen til helbredelse, utfrielse og frelse fra vanskelige situasjoner. Kanskje ikke svaret kommer med en gang... Og kanskje du til og med må gi avkall på noe, og ofre noe... Men ofrer du din dyrebare tid til å være med Jesus, så vil du merke endringer i ditt liv. Om det skjer plutselig, gradvis eller det går litt tid vet bare Gud. Vær tålmodig.
Nå var jeg på seminar på lørdag i noen timer på dagen, jeg var på møte på kvelden samme dag, søndagen var det møte igjen, etterpå var det familieselskap... I dag (mandag) trente jeg forsiktig på fitnesspoint, etterpå var det litt rydding og vasking...så fikk jeg besøk, så var det middag, og nå litt blogging. And I`m still standing...
Nøkkelen er altså: ....Tid med Jesus...hver dag, i Hans nærvær. Når jeg søker Ham for den Han er, tilber Han og bare er der i tilbedelse og pleier relasjonen... da kommer Han med sitt nærvær som helbreder meg. Og man kan også be den Hellige Ånd komme nær og vise deg ting og åpenbare ting for deg... Og det å holde seg i Guds ord er også livsviktig og en nøkkel til bønnesvar. Kunne sitert masse bibelord som viser viktigheten av å søke Guds ansikt og det at Guds ord blir i oss, som jo krever at vi leser Guds ord og holder oss nær til Jesus så D.H.Å. får gjøre ordet levende og virksomt i våre liv. Men man må nesten granske skriftene selv. Ellers hadde dette blogginnlegget blitt ei hel bok :-)
Man må ikke behandle Gud på samme måte som når man ringer til et kontor og sier man trenger hjelp til noe, eller som en ansatt i en butikk hvor man kjøper en vare, og går når man har fått varen... I stedet for å søke Hans hender når man trenger noe, så søk heller Hans ansikt... Han vet hva vi trenger. Og det er i Hans nærhet at vi får det vi trenger.
Han lengter etter å være med oss. Han lengter etter å være sammen med oss, og det er når vi gir Ham tiden vår og Han får være sammen med oss, at Han kommer nær med sin Hellige Ånd. Da kommer legedommen. Jeg vil ikke ha en sånn relasjon til Jesus hvor jeg bare spør om hjelp, eller som om jeg skulle sagt hei og gått videre om jeg møtte Ham på gata... Nei, jeg har overgitt mitt liv 100% i Hans hender, og jeg vil være med Ham. Og jo mer jeg kjenner det nærværet og hva den varme nære relasjonen gjør med meg... jo mer ønsker jeg å være i den nære relasjonen.
Jeg gleder meg til å være med Jesus, jeg ser fram til de stundene. Og bibelen er spennende å lese, når Den Hellige Ånd gjør ordet levende.
Jeg vil aldri slippe den skatten jeg har funnet. Jeg skal alltid samle mine skatter i himmelen. Og jeg skal stole på Gud. At Han legger ting til rette for meg. Åpner dører og leder mine steg hvor Han vil ha meg. Det er nemlig ikke lett å få seg jobb, for ei på 40 som ikke har ferdig utdannelse og i tillegg har slitt med helsa i mange år... Men jeg er god nok for Gud. Han får lede mine steg og bruke meg ☺️ Kanskje jeg må skrive ei bok etterhvert om mine erfaringer. Til deg som er syk og føler deg forlatt. Gud elsker deg. Han er der. Søk Hans ansikt. Ta tid sammen med Ham. Han er verd all ære og takk i all evighet. Amen.
«Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.»
Johannes 17:3
Jeg ber til Gud om at dette innlegget skal være til velsignelse for noen og åpne noens øyne, som trenger å bli åpnet. Jeg ønsker dette er starten på noe nytt for dere som leser dette og at legedom spirer fram hos hver og en av dere som trenger det.
Gud velsigne dere alle.
-Hilde Moen
