mandag 8. juli 2019

LØP MED BLIKKET FESTET PÅ JESUS

«Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.»
‭‭Hebreerne‬ ‭12:1-2‬

I et løp er det enkleste i begynnelsen av løpet og når man nærmer seg slutten og får målet for øyet... I dag talte Gud til meg da jeg var ute å gikk tur... Det gikk oppover, i ulendt terreng... Jeg gikk hjemmefra ved godt mot og følte meg skikkelig sprek og glad... Da jeg var kommet et stykke oppover i lia, opp noen bakker og rundt noen svinger begynte jeg å bli sliten... Det ble tungt... Jeg mistet fokus på målet. Jeg begynte å kjenne på hvordan kroppen hadde det og tenkte på at det var et godt stykke igjen. Kanskje jeg var midtveis. Her er et bilde som viser litt av turen opp:




Stien var bratt og steinete... Og det gikk bare oppover. Motbakker... Og det er vel sånn livet kan føles for enhver av oss. Vi møter motgang og prøvelser. Livet kan være tungt og man kan mange ganger ha lyst til å sette seg ned å gi opp. Sånn kan det også føles i vårt kristne liv. Dersom vi opplever mange prøvelser og mye motgang. Dersom vi opplever at bønnesvar uteblir og livet blir tungt... Da er det lett å miste øyet på målet og se på oss selv, vår tilkortkommenhet. Vi ser på våre feil og mangler og det vi ikke får til... Men i vanskeligheter er det ekstra viktig å ha øye på målet... Og blikket vårt må være festet på troens opphavsmann og fullender, Jesus Kristus. Det er i Han vi finner hvile , men også styrke til å fullføre løpet. 

Vi har forskjellige typer utfordringer og prøvelser, det kan være greit å finne et annet kristent menneske som kan være med på veien. Vi kan backe hverandre opp, pushe hverandre. 
Hjelpe hverandre i bønn og i å minne hverandre om hvor blikket skal være festet. Her er et bilde fra da jeg nådde toppen, ettersom jeg ikke ga meg halvveis på turen min, men fullførte til topps, frem til målet: 


På benken står det: Hvile for kropp og sjel. Her fikk jeg sette meg ned å hvile... Dette ble for meg et bilde på Jesus. Dersom vi har blikket festet på Jesus, har han lovet at vi skal finne hvile for våre sjeler. Vi går ikke alene. Jesus er med oss gjennom livets prøvelser og stormer og frem mot målet dersom vi tillater at Han går med oss... så jeg vil bare oppmuntre oss alle... Ikke gi opp underveis i løpet... 

La oss kunne si: Jeg har strid den gode strid,  har fullendt løpet, bevart troen. 2.tim. 4:7




SØK FØRST GUDS RIKE

«Spør etter Herren og hans kraft, søk alltid hans åsyn!»
‭‭Salmene‬ ‭105:4‬



«Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid. Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en 
brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham 
imot, faste i troen. 
1 Peter‬ ‭5:5-11‬ ‭NB‬‬

Satan vil alltid ta dem som Gud bruker. Du er en trussel for ham, så han legger inn alt han har for å ødelegge deg. 


«For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! Ta 
på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot 
djevelens listige angrep. For vi har ikke kamp mot kjøtt og
blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da ombundet med 
sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med.
Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse.  

Vi må holde oss i Guds ord, og pleie relasjonen med 
Jesus i bønn og lovsang. Djevelen angriper oss når vi er på det svakeste. Når vi ikke er våkne og fyller oss med ordet. Og når vi ikke holder oss nær Gud, da står vi ubeskyttet og blir et lett bytte for djevelen.

Vi må søke Guds ansikt og være helt tilstede med Gud i 
våre bønneliv. Og her dømmer ikke jeg noen... For jeg vet
hvor lett det er selv å bli frarøvet alt det gode, framtid og håp i et blunk når djevelen angriper vårt tankesett og trykker oss ned i motløshet og depresjon.

Dette er en personlig historie, fra jeg var i fyr og flamme til jeg ble frarøvet alt av djevelen og at han sløvet mitt sinn fordi jeg ikke tok på meg Guds fulle rustning... Og 
veien tilbake til min første kjærlighet til Jesus hvor flammen ble tent på ny.

I ungdomstiden og ung voksen alder hadde jeg mange sterke opplevelser med Gud og ville leve med Gud og for Gud... Jeg sto på i tjeneste og ble brukt av Gud. Men etterhvert slumret jeg i mitt bønneliv, min personlige tid med Gud ble mindre og mindre prioritert...  Etterhvert ble
 det jeg gjorde for Gud viktigere enn min personlige tid med Gud. Det var en stor bom i livet mitt... Jeg vet ikke
 hvor jeg hadde vært i livet nå om jeg hadde hatt samme iveren etter å tjene Gud hele tiden men samtidig stor iver i å søke Guds ansikt, Hans kraft og å lese Guds ord. Det å ta på Guds fulle rustning, kle meg i Guds kraft fra det høye. Nå har jeg innsett hvor viktig det er og vil ta på 
meg rustningen hver dag for resten av mitt liv.

Noe av tingene jeg drev med : 

Jeg startet dansegruppe og drama i menigheten. Vi holdt 
på i mange år med dette. Jeg var med i lovsangen, ledet ei søndagsskolegruppe, var med i barnekoret, var leder for bibelgruppe, dro alene ned til sarons dal hvor jeg ble 
med Jesus Revolution til Sicilia, Italia uten å kjenne en sjel som var med. Der forkynte vi mange steder, ledet mennesker til Jesus, ba for syke, danset og dramatiserte. Jeg var også kristen skolekontakt en liten periode... Jeg elsket å forkynne Guds ord der jeg ble spurt.

DET VONDE VENDEPUNKTET
Jeg kom etterhvert hjem fra en reise i Afrika hvor det hadde skjedd masse under og mirakler. Det var også demonutdrivelser der. Alt dette var jeg med på... Det var spennende, givende og utfordrende... 
Der i Tanzania, så djevelen meg som en trussel som Gud brukte til å utrette mye. Men ettersom jeg var blitt sløv i 
mitt personlige liv med Gud, ga jeg djevelen rom... Jeg 
hadde ikke fokuset mitt på Jesus som jeg burde, men var mer opptatt av tjenesten. Djevelen kunne angripe meg når jeg ikke var beskyttet i bønn og Guds ord... Jeg kunne så mange skriftsteder utenatt etterhvert, at jeg så ikke 
viktigheten av å lese ordet. Og det var blitt litt kjedelig. Jeg var ikke lenger ikledd Guds fulle rustning. 
Rett før jeg reiste til Afrika hadde jeg blitt spurt om å bli ungdomsleder i en pinsemenighet på Østlandet. Jeg 
hadde til og med vært i menigheten og i møte med 
eldsterådet i menigheten hvor de sa ja. Og jeg var spent og ville begynne der til høsten det året.

Men da jeg kom hjem fra Afrika ble jeg angrepet fra 
djevelen så til de grader. Jeg så det ikke en gang... Djevelen forblindet mine øye, sløvet mitt sinn (så jeg ikke en gang husket på alt det gode Gud har gjort) og han gav 
meg motløshets ånd. Jeg gikk inn i en skikkelig depresjon og motløshet. Alt ble mørkt og tungt. 

Djevelen kan stjele, myrde og ødelegge for oss når vi ikke er våkne. Jeg fikk også mye smerter i kroppen. Og jeg klarte ikke sitere bibelvers for meg selv heller, siden djevelen sløvet meg. Jeg sluttet i alle tjenester, sa nei til oppdrag jeg ellers ville sett på med glede... Og i stedet for å søke Gud, sluttet jeg helt å be, orket ikke å gå på 
møter... og jeg ble sløv på alle måter... Jeg ble påminnet om negative ting fra fortiden og glemte det gode som 
hadde skjedd. Djevelen virkelig forblindet mine øyne. Det 
ble et slør foran øynene mine, så jeg glemte til og med alt det jeg hadde vært med på av mirakler osv...

Djevelen har kommet for å stjele myrde og ødelegge, og jammen har han stjålet nok år fra meg. Slo meg med dårlig helse, ga meg motløshetens Ånd og stjal gleden og mye mer.

I mangfoldige år forble jeg sløv. Jeg har hatt noen 
skippertak innimellom hvor jeg har prøvd å tjene ved 
søndagsskolen, og i lovsangen gjennom mange år. Men jeg klarte ikke å finne tilbake til den første kjærligheten til Jesus.

DET GODE VENDEPUNKTET

Gud så meg i min vanskelighet. Det forstår jeg nå, etter jeg kom til å tenke på en opplevelse i en barnehage jeg jobbet i når jeg hadde det som tøffest, før ting begynte å 
bli litt bedre. En engel eller Jesus åpenbarte seg for ei lita førskolejente i barnehagen jeg jobbet i... Heller ikke det så jeg som at gjaldt meg. Og akkurat nå kom det opp i minnet mitt, og tårene presser på... Han var der i stormen og jeg så det ikke. Jeg sto i hovedrommet i barnehagen da 5 åringen sperret opp øynene å kikket opp. «Hvem er 
den mannen som står bak deg», sa hun. Jeg snudde meg selvsagt og sa: «Det er ingen der». Jenta: « Jo, han står jo rett bak deg». Meg: «Hvordan ser han ut»? Jenta: 
«Han er høy og har hvite klær». Resten av samtalen husker jeg ikke. Men jeg tror ikke jeg helt forsto hva hun så... Nå forstår jeg at det må ha vært en engel eller Jesus, og at det kanskje var en beskjed fra oven om at jeg er beskyttet eller har en engel som følger meg.

Etter mye om og men ble livet litt bedre å leve, Jeg reiste et år på bibelskole hvor jeg fant mannen som jeg er gift 
og fikk tre barn... tok meg i sammen og ting gikk bedre... 
Men gleden og iveren over å be, lese bibelen og tjene Gud ble borte. Alt jeg gjorde ble sånn "ta meg selv i nakken opplegg"... Sløvheten forsvant ikke og ting var ikke som det burde være. Jeg følte at Gud var milevis unna meg... Jeg følte at jeg ikke var verdt noe lenger, 
følte meg mislykka og at jeg ikke kunne bidra med noe... Levde lenge i overbevisning om at Gud bryr seg om alle andre, men ikke meg. Trodde ikke at jeg var god nok... Djevelen hadde invadert mitt sinn. 

Men ble med i lovsangsteam etterhvert og der klarte jeg faktisk å fokusere litt, men forble ellers ganske sløv og var tilbake til samme sløvhet etterpå... Uvitende om at 
det var djevelen som hadde angrepet meg og hadde årsak i dette. Snakk om å gjøre meg blind. Jeg prøvde å ta meg i sammen å be og lese litt i bibelen, men det varte ikke. Jeg strevde i egen kraft og fektet i løse luften. 
Klarte ikke å være utholdende i bønnen og søke Gud av 
hele hjertet. Strevde bare i egen kraft. Men... da jeg for noen måneder siden som jeg virkelig "måtte" søke Gud i en desperat situasjon... Da kom Gud 
på besøk til meg ved Den Hellige Ånd. Det var sterkt det. Han fylte med Den Hellige Ånd og fjernet sløret fra mine øyne. Jeg var blind, men nå ser jeg :-) 




Den Hellige Ånd er den eneste som kan sette fri fra djevelens lenker og tenne ilden på ny i mitt hjerte. Han viste meg at jeg hadde blitt lurt av slangen (djevelen). Gud hadde ikke beveget seg vekk ifra meg. Han var alltid der, men djevelen hadde sløvet mitt sinn så jeg ikke orket å be eller lese bibelen, og jeg forsto ikke det en gang... Derfor kunne jeg ikke se Gud og kjenne Gud. Jeg brukte 
jo ikke tid med Ham. Jeg var frakoblet. Men i mitt møte med den høyst levende Gud ble jeg påkoblet kilden. Jeg 
var nok alene med Gud i rundt to timer i denne desperate situasjonen, og først da kom Han stormende inn i rommet og overrasket meg. Så det var ikke sånn at jeg ba i fem minutter og så møtte Gud meg... Men jeg ga Gud mitt hele fokus, i begynnelsen flakker tankene hit og dit, men når man er vedholdende i bønnen sammenhengende over
 tid mister man mer og mer fokus på seg selv og vi får mer og mer fokus rettet mot Gud. I begynnelsen tenker man på ting man skulle gjort, eller man kan bli sulten og går for å ta seg mat i stedet. man kan gå glipp av Guds nærvær om man ikke trenger seg på Gud...
Akkurat som den lignelsen Jesus snakker om i bibelen om han som kommer på natta å banker på ei dør fordi han trenger brød... og fordi han ikke gir seg, men er påtrengende, står personen som bor i huset opp fra senga og gir ham brød selv om det er midt på natta... 


Vi må banke på døra... Og vi må ikke gi opp... Vi må være utholdene i bønnen. 



Nå er det tent en ny ild i hjertet mitt. Jeg kan lese i bibelen og plutselig triller tårene, når Ånden gjør ordet levende for meg. Og jeg lengter faktisk etter å ha tid sammen med Jesus. Hans nærvær helbreder, setter fri og former oss etter Guds vilje.



Og jeg har hatt noen utrolige opplevelser i det siste. Den Hellige Ånd har vekket meg. Og nå lengter jeg bare etter mer av Gud og etter å være alene med Gud hvor jeg kan motta kraft, visdom og det jeg trenger for å leve i Guds ferdiglagte gjerninger.

Jeg lengter etter at andre skal få møte Gud, hans nærvær og få oppleve fred og frelse, frihet og helse... Jeg vil be for syke når anledninger byr seg, og si ja om dører åpner seg og jeg merker det er Guds vilje at jeg skal gå gjennom dem...

Hvor vinden vil bære meg nå aner jeg ikke, men jeg har lagt meg i Guds hender og stoler helt på Ham. Han har kontroll... Og det jeg nå hat fått skal ingen noen gang ta fra meg. Jeg skal holde meg til ordet og bønnene. Søke 
Guds ansikt hver dag. Og min største bønn er : Gud, ta ikke Den Hellige Ånd fra meg... Jeg søker ditt ansikt Gud. Du er pottemakeren, jeg er leiren. Form meg, fyll meg med din Ånd, Led meg og la meg vandre i ferdiglagte gjerninger hver dag. Din vilje skje Gud. I Jesu navn. Amen 
«Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.»
‭‭Matteus‬ ‭11:29

Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen!

Paulus’ brev til romerne 12:12‬ ‭


tirsdag 25. juni 2019

PROFETI OM DE SISTE TIDER

Beskrivelse av Profetien til Kvinnen fra Valdres

Her blir det gjengitt som det ble nedtegnet (av Emanuel Minos). Og det blir delt inn i fire avsnitt eller bolker.
Synet
Den gamle kvinnen fortalte:
- Det var som et kart ble rullet opp foran meg. Jeg så det med mine naturlige øyne. På kartet var alle verdensdeler nedtegnet. Jeg merket meg Europa, Skandinavia og Norge. Det jeg fikk se var foreteelser som gjaldt tiden før Jesus kommer igjen, og den tredje verdenskrig bryter ut.
En lang tid med avspenning og periode med fred
I Før Jesus kommer igjen og den tredje verdenskrig bryter ut, blir det avspenning. Det blir en lang fredsperiode mellom stormaktene (+ Minos tilleggskommentar under en forkynnelse til dette punkt, - som jeg har hørt på en kassett: husk på at dette var i 1968 når den kalde krigen var på sitt høyeste). Folk kommer til å legge langsiktige planer. I vårt land blir det nedrustning, og vi blir igjen uforberedt som 9. april 1940. Den tredje verdenskrig begynner på en måte ingen har ventet, og fra et helt uventet hold.
Frafall
II Det blir et frafall uten sidestykke fra sann og ekte kristendom. Det blir stor lunkenhet blant de troende. De blir ikke lenger åpne og mottakelige for ransakende, budskap. Folk vil ikke så gjerne høre om synd og nåde, lov og evangelium, bot og bedring. En ny slags forkynnelse overtar talestolene. Det er å søke lykke, fremgang og materiell velstand. En slags lykkeforkynnelse griper om seg. Kirkene begynner å stå tomme. Det samme skjer med bedehusene og vekkelseslokalene. De troende vil ikke etterfølge Jesus på den smale Korsvegen. Underholdning, kunst og kulturaktiviteter overtar mer og mer plassen for vekkelse, nød, anger og botsmøter.
Moralopplæsning
III Det blir moraloppløsning som vi ikke har opplevd tidligere. Folk lever som gifte uten å være gift. (+ Minos sin kommentar: Den gang hadde vi ikke begrepet samboer. Så kvinnen uttrykte det på sin måte). Det blir stor urenhet før ekteskapet. Og det blir veldig utroskap i ekteskapet. Ja, selv i de kristne ekteskapene gjør utroskapen seg gjeldende, og blir oppløst. Perverse synder begynner også å gripe om seg. Og det blir til og med godtatt i kristne kretser.
TV`ens rolle
Tv`en kommer til å spille stor rolle. Det blir mange tv-stasjoner (+ Minos sin tilleggskommentar: Den gang hadde vi ikke ordet kanaler og tv`en var akkurat kommet til Norge, - så den gamle kvinnen brukte ordet stasjoner, - etter det som ble brukt om radio). Tv`en blir full av vold. Volden blir underholdning for menneskene på denne tiden. Og den volden som folk ser på Tv, kommer til slutt å prege byer og bygder. Det blir også vist intime samlivsscener. De mest intime forhold som tilhører ekteskapet kommer åpenlyst til å bli vist på Tv. ( + Minos sin tilleggskommentar: Da bet ble sagt sa jeg et dette ikke var tillatt i offentlige sendinger. Vi hadde den gangen en varsomhetsplakat, som ikke tillot obscøne scener. Da sa hun med hevet røst: ”Den kommer de ikke til å bry seg om, når tiden er inne.”)
Innvandring
IV Folk fra fattige land strømmer til de rike landene. De kommer til Europa, til Skandinavia, og også til Norge. Det blir mange av dem. Og folk begynner å mislike dem, og de blir hårde imot dem. (+ Minos sin tilleggskommentar: Da hun sa det begynte hun å gråte). De blir mer og mer behandlet som jødene under krigen. Da er målet for våre synder fullt. Krigen bryter ut. Først som en liten konflikt, en ubetydelig konflikt. Men den slutter ikke. Den tiltar og brer seg. Til slutt utvikler det seg til en stor krig. Mot slutten av den store krigen blir fryktelige våpen tatt i bruk, bl.a. atomvåpen. Luft, jord og vann blir forgiftet og ødelagt. Folk fra de industrialiserte land, Amerika, Europa, Australia, Japan og andre liknende områder, må flykte. De kan ikke bo der lenger. De forsøker å komme til de fattigste land som har unngått det verste. Men de vil ikke være villige til å ta imot dem.

lørdag 22. juni 2019

TA PÅ DERE GUDS FULLE RUSTNING

«Spør etter Herren og hans kraft, søk alltid hans åsyn!»
‭‭Salmene‬ ‭105:4‬ ‭NB‬‬

«For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle 
rustning på, så dere kan gjøre motstand på 
den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes
brennende piler med. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.»
‭‭Efeserne‬ ‭6:10-18‬









Dette er en personlig historie, fra jeg var fyr og flamme til jeg ble frarøvet alt av djevelen og at han sløvet mitt sinn fordi jeg ikke tok på meg Guds fulle rustning... Og veien tilbake til min første kjærlighet til Jesus hvor flammen ble tent på ny.

I ungdomstiden hadde jeg flere sterke 
opplevelser med Gud og ville leve med Gud og for Gud... Jeg var aktiv på mange områder. Men etterhvert slumret jeg i mitt bønneliv, jeg glemte min personlige tid sammen med Gud... men fortsatte å tjene aktivt. Tjenesten ble viktigere enn min personlige tid med Gud. Det var en stor 
bom i livet mitt... Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i livet nå om jeg hadde hatt samme iveren etter å tjene Gud hele tiden men samtidig stor iver i å søke Guds ansikt, Hans kraft og å lese Guds ord. Det å ta på Guds fulle rustning, kle meg i Guds kraft fra det høye. Nå har jeg innsett hvor 
viktig det er og vil ta på meg rustningen hver dag for resten av mitt liv.

Jeg var med i mye bra arbeid og det var givende. Men siden jeg ble sløvere i bønnelivet og i bibelen (hadde jo lest mye og kunne sitere mange skriftsteder utenat
så tenkte nok at det ikke var så viktig), så ble jeg angrepet av djevelen. 

Noe av tingene jeg var med i: Startet dansegruppe i menigheten som holdt på i mange år, var med i lovsangen, ledet ei søndagsskolegruppe, leder for bibelgruppe for ungdom, var med i barnekoret, jeg vitnet, innledet møter, dro alene ned til sarons dal hvor jeg ble med Jesus Revolution til Sicilia, Italia uten å kjenne en sjel som var med. Der forkynte vi ordet på torg og gater, ledet mennesker til Jesus, ba for syke, danset og dramatiserte.

Jeg kom hjem fra en reise i Afrika hvor det hadde skjedd masse under og mirakler. Og det var også demonutdrivelser. Dette var jeg med på... Djevelen så meg som en trussel som Gud brukte til å utrette mye, og når jeg ble sløv i mitt bønneliv 
og bibelliv ga jeg djevelen rom... Han 
kunne angripe meg når jeg ikke var beskyttet i bønn og Guds ord... Jeg var jo ikke ikledd Guds fulle rustning. Rett før jeg reiste til Afrika hadde jeg blitt spurt om å bli ungdomsleder i en pinsemenighet på Østlandet.

Men da jeg kom hjem fra Afrika ble jeg angrepet fra djevelen så til de grader. Jeg så det ikke en gang... Jeg gikk inn i en skikkelig depresjon og nedstemthet, ble motløs, alt ble mørkt og tungt. Kanskje jeg 
ble plaget av de onde åndene jeg hadde vært med å drevet ut. Kristne kan ikke bli 
besatt av onde ånder, men de kan nok plage oss, og djevelen kan stjele, myrde og ødelegge for oss når vi ikke er våkne. Jeg fikk også smerter i kroppen. Og jeg klarte ikke sitere bibelvers for meg heller, siden 
djevelen sløvet meg. Jeg sluttet i alle tjenester, sa nei til oppdrag jeg ellers ville 
sett på med glede... Og i stedet for å søke Gud, sluttet jeg helt å be, orket ikke å gå på møter... og jeg ble sløv på alle måter... Jeg ble påminnet om negative ting fra fortiden og glemte det gode som hadde 
skjedd. Djevelen virkelig forblindet mine øyne. Det ble et slør foran øynene mine, så 
jeg glemte til og med alt det jeg hadde vært med på av mirakler osv...

Djevelen har kommet for å stjele myrde og ødelegge, og jammen har han stjålet nok år 
fra meg. Slo meg med dårlig helse, ga meg motløshetens Ånd og stjal gleden og mye 
mer.
Men Gud så meg og ville være nær meg. 

Jeg kom jeg nå til å tenke på en opplevelse i en barnehage jeg jobbet i når jeg hadde det som tøffest, før deg begynte å bli litt bedre. En engel eller Jesus åpenbarte seg 
for ei lita førskolejente i barnehagen jeg 
jobbet i... Heller ikke det så jeg som at gjaldt meg. Og akkurat nå kom det opp i minnet mitt, og tårene presser på... Han var der i stormen og jeg så det ikke. Jeg sto i hovedrommet i barnehagen da  4-5 åringen sperret opp øynene å kikket opp. 
«Hvem er den mannen som står bak deg»,
 sa hun. Jeg snudde meg selvsagt og sa: «Det er ingen der». Jenta: « Jo, han står jo rett bak deg». Meg: «Hvordan ser han ut»? Jenta: «Han er høy og har hvite klær».  Resten av samtalen husker jeg ikke. Men jeg tror ikke jeg helt forsto hva hun 
så... Nå forstår jeg at det må ha vært en 
engel eller Jesus, og at det kanskje var en beskjed fra oven om at jeg er beskyttet eller har en engel som følger meg.

Etter mye om og men ble livet litt bedre å leve, Jeg reiste et år på bibelskole hvor jeg 
fant mannen som jeg er gift og fikk tre barn... tok meg i sammen og ting gikk bedre... Men gleden og iveren over å be, lese bibelen og tjene Gud ble borte. Sløvheten forsvant ikke og jeg følte at noe 
ikke var som det skulle. Jeg følte at Gud var milevis unna meg... Jeg følte at jeg ikke 
var verdt noe lenger, følte meg mislykka og at jeg ikke kunne bidra med noe særlig... Levde i overbevisning om at Gud bryr seg om alle andre, men ikke meg. Trodde ikke at jeg var god nok... Men ble med
 i lovsangsteam etterhvert, men forble ellers ganske sløv. Uvitende om at det var 
djevelen som hadde angrepet meg og hadde årsak i dette. Snakk om å gjøre meg blind. Jeg prøvde å ta meg i sammen å be og lese litt i bibelen, men det varte ikke. Jeg strevde i egen kraft og fektet i løse 
luften. Hadde ikke fortsatt det med å være utholdende i bønnen og søke Gud av hele 
hjertet.

Men... da jeg for noen måneder siden som jeg virkelig bestemte meg for å  søke Gud i en desperat situasjon... Da kom Gud på 
besøk til meg ved Den Hellige Ånd. Det var sterkt det. Han fylte med Den Hellige Ånd 
og fjernet sløret fra mine øyne. Den Hellige Ånd er den eneste som kunne tenne ilden på ny i mitt hjerte. Han viste meg at jeg hadde blitt lurt av slangen (djevelen). Gud hadde ikke beveget seg vekk ifra meg. Han 
var alltid der, men djevelen hadde sløvet mitt sinn så jeg ikke orket å be eller lese 
bibelen, og jeg forsto ikke det en gang... Derfor kunne jeg ikke se Gud og kjenne Gud. Jeg brukte jo ikke tid med Ham. Jeg var frakoblet. Men i mitt møte med den høyst levende Gud ble jeg påkoblet kilden.
 Nå er det tent en ny ild i hjertet mitt. Jeg kan lese i bibelen og plutselig triller tårene,
 når Ånden gjør ordet levende for meg. 



Og jeg har hatt noen utrolige opplevelser i det siste. Den Hellige Ånd har vekket meg. Og nå lengter jeg bare etter mer av Gud og 
etter å være alene med Gud hvor jeg kan motta kraft, visdom og det jeg trenger for å leve i Guds ferdiglagte gjerninger. 

Jeg lengter etter at andre skal få møte Gud, hans nærvær og få oppleve fred og frelse, frihet og helse... Jeg vil be for syke 
når anledninger byr seg, og si ja om dører åpner seg og jeg merker det er Guds vilje at jeg skal gå gjennom dem...

Hvor vinden vil bære meg nå aner jeg ikke, men jeg har lagt meg i Guds hender og stoler helt på Ham. Han har kontroll... Og 
det jeg nå hat fått skal ingen noen gang ta fra meg. Jeg skal holde meg til ordet og bønnene. Søke Guds ansikt hver dag. Og min største bønn er : Gud, ta ikke Den Hellige Ånd fra meg... Jeg søker ditt ansikt Gud. Du er pottemakeren, jeg er leiren. Form meg, fyll meg med din Ånd, Led meg 
og la meg vandre i ferdiglagte gjerninger hver dag. Din vilje skje Gud. I Jesu navn. Amen.



torsdag 6. juni 2019

Er DU klar for evigheten?


Ja, er vi klare for evigheten? Om du skulle dø i dag eller Jesus skulle plutselig komme igjen?

En bønn jeg har begynt å be er den som David ber i bibelen er: "Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!"

Det er viktig å få fram hele sannheten, det Guds ord sier til oss om frelsen og evigheten. Det er et stort tema som kunne blitt skrevet om helt inn i evigheten :-) Så dette er et langt innlegg som kunne vært ennå lenger, da det står veldig mye om temaet i bibelen. Og jeg klarer nok ikke ta med alt. så dere vil nok tenke at jeg har glemt å ta med noe som du tenker er viktig. Og det stemmer nok :-)
Det finnes både en himmel og en fortapelse med ild og svovel hvor det blir lidelse i evigheten for dem som ikke velger å følge Jesus. Det er en sannhet. Er ikke det jeg kommer til å fokusere mest på her. Djevelen fortjener ikke oppmerksomhet. Men det er viktig at jeg poengterer sannheten... Men vil skrive mest om livet med Jesus og hva det kristne livet innebærer. Og om vi er på rett vei.

Summen av Guds ord er sannhet (salme 119:160)

Noen spørsmål man kan stille er:

  • Kan man miste frelsen?
  • Holder det å være god og snill?
  • Hva innebærer det å være frelst?

Selv vil jeg begynne å besvare første spørsmålet... Ja, man kan miste frelsen. Selv om man en dag tar en 
avgjørelse på å si ja til Jesus, gjør ikke det at du automatisk får tilgang til himmelen når den dag kommer... Det står at vi må arbeide på frelsen. Vi må pleie og nære forholdet vårt til Gud. Holde oss til Guds ord, bønnene. Fellesskap med andre kristne er også viktig.

Vi kan falle fra troen. Og vi kan velge bevisst å gå bort fra
Gud. Vi kan bli lunkne i iveren. 

Vi skal elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte, hele vår sjel og av all vår 
forstand. Gjør vi dette?
Vi skal være brennende i ånden og tjene Herren, står det i bibelen. Er vi lunkne vil han spy oss ut av sin munn.
Man vil bruke tid med den man er glad i. Det er et personlig felleskap. 


«Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, SÅ ARBEID PÅ DERES FRELSE MED FRYKT OG BEVEN - ikke
bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg 
er borte fra dere. For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag. Gjør alt uten knurr og tvil, så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden, idet dere holder fram livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves.»
‭‭Filipperne‬ ‭2:12-16‬


DET ER STOR FORSKJELL PÅ Å KJENNE TIL GUD, OG 
FAKTISK Å KJENNE GUD.

Hadde jeg dukket opp på døra hjemme hos Mariah Carey tviler jeg på at jeg hadde fått kommet inn samme hvor mye kunnskap jeg har om henne. Kanskje hun hadde sagt : «Du må nok dra hjem, jeg kjenner ikke deg».



«Gå inn gjennom den trange porten! For vid er den porten, og bred er den veien som fører til fortapelsen, 
og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den. Vokt dere for de falske profetene! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler? Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt. Hvert tre som ikke
 bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på deres frukter. Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde mot loven! Derfor - hver den som hører disse mine
 ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og 

fallet var stort.»
‭‭Matteus‬ ‭7:13-27‬ 






IKKE ALLE SOM SIER TIL MEG HERRE HERRE, SKAL KOMME INN I HIMLENES RIKE. MEN DEN SOM GJØR MIN HIMMELSKE FARS VILJE.


Svaret på det andre spørsmålet er altså... Nei, det holder ikke å bare være god og snill. Selv om dette også er en frukt av å være kristen. Men når vi tenker oss om finnes det veldig mange koselige, hjelpsomme og vennlige mennesker som ikke er kristne. 

Vi må vende oss bort fra synd. Man kan ikke ha en fot i himmelen hos Gud og en fot i synd. Gud er Hellig. Han tåler ikke synd. Man kan være et snilt og godt menneske men samtidig leve i synd på en eller annen måte. Når vi tar imot Jesus som frelser og Herre, må vi velge å ta opp vårt kors hver dag... Vi kan falle i synd. Ingen klarer å leve et helt liv uten å gjøre noe feil...
Alle har syndet og manglet Guds herlighet står det i bibelen. Da må vi be om tilgivelse, reise oss igjen. Og unngå det som evt. fristet oss til fall dersom dette er mulig. Når vi blir kristne flytter talsmannen Den Hellige Ånd inn i våre hjerter. Han overbeviser om synd, rettferdighet og dom... Og Han hjelper oss... Vi må velge å lytte på det Han sier til oss. Vi kan ofte kjenne på oss om noe er galt.


«Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud.»
‭‭Johannes‬ ‭14:15‬ 

Det er harde ord. Vi har lett for å snakke om det som klør 
folk i øret, de ordene som smaker søtt og som man ønsker å høre... at det er bare å si Ja til Jesus en gang og så er du frelst og garantert en evighet i himmelen. Men Guds ord er ikke bare søtt og smakfullt. Det er direkte og til tider skremmende... Summen av Guds ord er sannhet. Og vi som kristne må fortelle hele sannheten. Ikke bare det som kiler folk i øret.

Vi trenger virkelig å holde oss nær til Gud og at Den 
Hellige Ånd åpenbarer hva som er Guds vilje i alle ting. At han skal gjennomsyre oss, så vår innerste lengsel er å være hellige slik som Han er Hellig. Og følge Hans veier og ikke gjøre urett. Vi må vende oss bort fra all synd, og vende oss til Gud og gjøre Hans vilje...
Vi må be Den Hellige Ånd om å helliggjøre oss og være oss til hjelp i vår skrøpelighet... Vi makter ikke stort av oss selv, men i Han som gjør oss sterk.

«For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig.»
‭‭1 Peter‬ ‭1:16‬ ‭

Kjære Gud, må du helliggjøre oss ved Den Hellige Ånd. Brenn ut av oss alt som ikke er fra deg Gud... 
«Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg!»
‭‭Salmene‬ ‭51:12‬



Det står også mye i bibelen om hva som er synd og rett. Og det er Den Hellige Ånd som må overbevise oss om synd, rettferdighet og dom... og vår samvittighet dømmer oss... Vi kan kjenne hva som er feil. Men vi kan forherde våre hjerter fordi vi ikke vil høre sannheten. Vi liker den synda vi lever i og vil ikke gi slipp. Og til slutt blir stemmen i oss svakere, som forteller oss at det vi gjør er galt. Og vi lurer oss selv.

«Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.»
‭‭Romerne‬ ‭12:2‬

«Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til. Slik er det ikke med de ugudelige. De er lik agner som vinden blåser bort. Derfor skal de ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet. For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei fører til undergang.»
‭‭Salmene‬ ‭1:1-6‬ 

Gud er kjærlighet... Han elsker alle mennesker... men han hater synden. Gud har flere sider. Han kan også bli vred. Han tillater ikke synd i himmelen. Derfor må vi legge fra oss synden som så ofte henger fast i oss.
Mange av de tingene vi gjør, hater Gud. Gud e Hellig, og vil at vi skal være hellige og holde oss fra synd.

Så hva innebærer det å være frelst?

Dette er også et stort spørsmål med mange svar. Kunne sikkert skrevet bok om det, så jeg får nok ikke ned alle prinsippene her...
Og jeg vet at jeg selv kommer til kort. Ufullkommen, uperfekt er jeg... Jeg må bli bedre på veldig mye her... La oss si AMEN for en ny begynnelse, en ny sjanse. Så jeg sier som Paulus:

«Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran,»
‭‭Filipperne‬ ‭3:13‬ ‭  

Å VÆRE FRELST INNEBÆRER BLANT ANNET:
  • Å tro at Jesus er Guds sønn og at Gud oppreiste Ham fra de døde. Og at Han nå sitter ved Guds høyre hånd i himmelen.
  • Å bekjenne for mennesker at Jesus er Guds sønn.
  • Ikke skamme seg over evangeliet som er en Guds kraft til frelse for alle som tror.
  • Bli en etterfølger av Jesus, ha han som et forbilde i liv og tjeneste.
  • Å vende seg om fra å gjøre synd. Ta et bevisst valg i dette.
  • Å vinne mennesker til Jesus. (Se bibelvers lenger nede.)
  • Å gjøre de gjeninger Jesus gjorde. Be for syke, drive ut demoner, vekk opp døde osv :-0
  • Forkynne evangeliet 
  • så mennesker kommer til tro. 
  • "Mate dem" med ordet og lære dem det Jesus har befalt oss, så de også kan være disipler og vinne mennesker fra en evig fortapelse til et evig liv i himmelen.

«Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse. Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden. Og dere har glemt den formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn! forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham. For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av.»
‭‭Hebreerne‬ ‭12:1-6‬ ‭

«La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien. Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien? Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Hadde dere kjent meg, så hadde dere også kjent min Far. Og fra nå av kjenner dere ham og har sett ham. Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss! Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen? Tror du ikke at jeg er i Faderen, og Faderen i meg? De ordene jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, han gjør sine gjerninger. Tro meg at jeg er i Faderen, og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerningene jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far. Og hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det! Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud. Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere. Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke lenger. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal leve. På den dagen skal dere kjenne at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg i dere. Den som har mine bud og holder fast på dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, skal bli elsket av min Far. Og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham. Judas, ikke Iskariot, sier til ham: Herre, hva er grunnen til at du vil åpenbare deg for oss, men ikke for verden? Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.»
‭‭Johannes‬ ‭14:1-23‬ ‭

All Guds vrede over synden, falt på Guds sønn så du skulle få gå fri. Men vi skal ikke fortsette å leve i synd for at nåden skal bli større...

«Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden. For den som er død, er rettferdiggjort fra synden. Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham. For vi vet at etter at Kristus er reist opp fra de døde, dør han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over ham. For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster. Still heller ikke lemmene deres til rådighet for synden, som våpen for urettferdighet. Men fremstill dere selv for Gud som de som av døde er blitt levende, og by deres lemmer fram som rettferdighetens våpen for Gud. For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden. Hva så? Skal vi synde siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra! Vet dere ikke, at når dere byr dere fram for å lyde noen som tjenere, så er dere dermed tjenere under den som dere lyder. Dere blir enten tjenere under synden til død, eller under lydigheten til rettferdighet. Men Gud være takk at dere som var syndens tjenere, av hjertet er blitt lydige mot den læreform dere er overgitt til. Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten.»
‭‭Romerne‬ ‭6:1-18‬ ‭

«For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.»
‭‭Romerne‬ ‭10:9-10‬ ‭

«Så kalte han til seg folket sammen med disiplene sine, og han sa til dem: Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? For hva kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel? For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin Fars herlighet med de hellige engler.»
‭‭Markus‬ ‭8:34-38‬ ‭

Tør du bekjenne Jesus for menneskene, eller skammer vi oss og er redde for hva mennesker skal si, tenke og mene? Er det ikke viktigere å tenke på hva Gud mener og ha evigheten for øye. Tiden er kort... etter dette livet kommer en evig himmel eller en evig fortapelse. Sånn er det bare. 

«Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd. Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Den som tar imot dere, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.»
‭‭Matteus‬ ‭10:37-40‬ 

«Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker. Men for Gud er vi åpenbare. Jeg håper også å være åpenbar for deres samvittigheter. Ikke så at vi igjen anbefaler oss selv for dere. Men vi gir dere anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å sette imot dem som roser seg av det de er i det ytre og ikke i hjertet. For om vi var fra oss selv, så var det for Gud, og er vi ved sans og samling, så er det for dere. For Kristi kjærlighet tvinger oss, idet dette er avgjort: Én er død for alle, og derved har de alle dødd. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem. Så kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet. Har vi òg kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik. Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og ga oss forlikelsens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud! Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.»
‭‭2 Korinter‬ ‭5:11-21‬ ‭

Hans vilje er at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. Vårt kall er å gå ut i all verden og gjøre alle folkeslag til disipler (etterfølgere av Jesus, Jesus som forbilde). 

«Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere.»
‭‭Johannes‬ ‭16:13‬ ‭

«Og nå, hør på meg, barn! Salige er de som følger mine veier. Hør på min formaning og bli vise, forakt den ikke! Salig er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper. For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren. Men den som ikke finner meg, skader sin egen sjel. Alle de som hater meg, elsker døden.»
‭‭Salomos Ordspråk‬ ‭8:32-36‬

Bygg ditt liv på Klippen (Jesus), ikke på sand. La Ham få være Herre i livet ditt. La Ham forme deg og bygge ditt liv. Ærer du Gud med livet ditt. Har han behag i hvordan du lever livet ditt...

«En sang ved festreisene. Av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.»
‭‭Salmene‬ ‭127:1‬

Man blir ikke mer kristen av å gå i en menighet enn man blir en burger av å gå inn på MC Donalds... men troen kommer av forkynnelsen og det er viktig med det kristne fellesskapet, så misforstå meg rett her... men det er ikke frelse i menigheten. Jesus er den eneste veien til Gud. Man blir ikke kristen av å gå på julegudstjeneste en gang i året... Du må ha en relasjon med Jesus.

«Hold dere borte fra all slags ondt. Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!»
‭‭1 Tessaloniker‬ ‭5:22-23‬


I dag kan være en ny begynnelse for deg og for meg... Steg for steg... og når vi går, har Han lovet å gå med oss... Vi må ta en bestemmelse... vi må ikke la følelsene styre oss, for de svinger... Vi må bestemme oss for å ta opp vårt kors og følge Jesus hver dag og gjøre Guds vilje uansett hva vi møter på vår vei... Gud er med oss gjennom stormene. Han svikter oss ikke og forlater oss ikke.
Jeg selv har vært sløv, skikkelig slø. Det innrømmer jeg. Så jeg skriver ikke dette innlegget for å dømme noen... For da dømmer jeg iallefall meg selv... Nå har jeg våknet ifra søvnen og gitt alt til Gud... Har så lyst å oppleve å bli brukt av Gud og vinne mennesker for himmelen. Det er mitt aller høyeste Ønske.

Ønsker dere alt godt og et liv i Guds velsignelse.

«om da mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land. Nå skal mine øyne være opplatt og mine ører merke seg den bønn som stiger opp fra dette stedet. Og nå har jeg utvalgt og helliget dette huset, for at mitt navn skal bo der til evig tid, og mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.»
‭‭2 Krønikebok‬ ‭7:14-16‬