LØP MED BLIKKET FESTET PÅ JESUS

«Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.»
‭‭Hebreerne‬ ‭12:1-2‬

I et løp er det enkleste i begynnelsen av løpet og når man nærmer seg slutten og får målet for øyet... I dag talte Gud til meg da jeg var ute å gikk tur... Det gikk oppover, i ulendt terreng... Jeg gikk hjemmefra ved godt mot og følte meg skikkelig sprek og glad... Da jeg var kommet et stykke oppover i lia, opp noen bakker og rundt noen svinger begynte jeg å bli sliten... Det ble tungt... Jeg mistet fokus på målet. Jeg begynte å kjenne på hvordan kroppen hadde det og tenkte på at det var et godt stykke igjen. Kanskje jeg var midtveis. Her er et bilde som viser litt av turen opp:

Stien var bratt og steinete... Og det gikk bare oppover. Motbakker... Og det er vel sånn livet kan føles for enhver av oss. Vi møter motgang og prøvelser. Livet kan være tungt og man kan mange ganger ha lyst til å sette seg ned å gi opp. Sånn kan det også føles i vårt kristne liv. Dersom vi opplever mange prøvelser og mye motgang. Dersom vi opplever at bønnesvar uteblir og livet blir tungt... Da er det lett å miste øyet på målet og se på oss selv, vår tilkortkommenhet. Vi ser på våre feil og mangler og det vi ikke får til... Men i vanskeligheter er det ekstra viktig å ha øye på målet... Og blikket vårt må være festet på troens opphavsmann og fullender, Jesus Kristus. Det er i Han vi finner hvile , men også styrke til å fullføre løpet. 

Vi har forskjellige typer utfordringer og prøvelser, det kan være greit å finne et annet kristent menneske som kan være med på veien. Vi kan backe hverandre opp, pushe hverandre. 

Hjelpe hverandre i bønn og i å minne hverandre om hvor blikket skal være festet. Her er et bilde fra da jeg nådde toppen, ettersom jeg ikke ga meg halvveis på turen min, men fullførte til topps, frem til målet: 

På benken står det: Hvile for kropp og sjel. Her fikk jeg sette meg ned å hvile... Dette ble for meg et bilde på Jesus. Dersom vi har blikket festet på Jesus, har han lovet at vi skal finne hvile for våre sjeler. Vi går ikke alene. Jesus er med oss gjennom livets prøvelser og stormer og frem mot målet dersom vi tillater at Han går med oss... så jeg vil bare oppmuntre oss alle... Ikke gi opp underveis i løpet... 

La oss kunne si: Jeg har strid den gode strid,  har fullendt løpet, bevart troen. 2.tim. 4:7