PROFETI FRA 1968

28/10-20

                Profeti fra 1968.

Emanuel Minos`s budskap om den 90 år gamle Valdres kvinnen, Gunhild Smelhus- som forutså hva som ville skje i endetiden, like før Jesus kom igjen.  

Her kan dere lese den norske evangelisten Emanuel Minos sin  gjenfortelling av budskapet ei 90 år gammel dame fra Valdres som hette Gunhild Smelhus mottok i 1968, og som Emanuel Minos videreformidlet både til det norske og Skandinaviske folk. Emanuel Minos som døde 15 november, 2014 vil gå over i vår norske kirkehistorie som en av de mest innflytelsesrike forkynnere Norge har hatt de siste ett hundre år. Med Emanuel Minos gikk en av de tydeligste profetiske røster i tiden bort, mens hans profetiske budskap om Jesu gjenkomst vil leve videre på talekassetter, på You Tube og i hjertene til alle som er blitt berørt av hans tydelige budskap om disse siste tider.

I dag,  52 år etter at den nå avdøde kvinnen videreformidlet den synet hun hadde fått fra Gud, kan vi se oppfyllelsen skje for våre øyne. Jesus kommer snart. Han kan komme når som helst. Ingen vet dagen eller timen, men vi kan se tegn i tiden vi lever i, og i Guds ord  Er du rede til å møte Ham?

En gammel dame fra Valdres på 90 år fikk en profeti (et syn) fra Gud i 1968. Emmanuel Minos holdt møter der hun bodde. Han traff henne og fikk høre hva hun hadde opplevd. Han skrev det ned, men syntes det hørtes så uforstående ut at han la det i en skuff.nå, etter nesten 30 år, så han på det, og da forsto han at han måtte dele det med andre. Dette er skrevet av fra en kassett som var tatt opp fra et møte på Sunnmøre i 1995. Damen fra Valdres var en våken og sannferdig kristen som hadde et godt skussmål av alle som kjente henne: ”Jeg fikk se verden som en slags globus. Jeg så Europa – land etter land. Jeg så Skandinavia. Jeg så Norge. Jeg så visse scener som ville finne sted like før Jesus kommer igjen, like før den siste ulykken bryter løs over menneskeslekten, en ulykke som vi aldri før har opplevd maken til. Hun nevnte fire bolker.”

1.Like før Jesus kom og alvoret brøt løs, var det en avspenning som vi aldri før har hatt. Det var fred, og freden kom til å vare en tid. I denne fredsperioden var det nedrustning i mange land, også Norge, og vi var ikke forberedt denne gangen heller når det kom. Den tredje verdenskrigen kom til å starte på en måte som ingen hadde ventet, – og ifra helt uventet hold. 2.Det kommer til å oppstå en lunken holdning uten sidestykke blant kristenfolket. Et frafall fra sann og levende kristendom blant de kristne. Kristne kommer ikke til å være åpne for ransakende forkynnelse like før Jesus kommer igjen. De vil ikke som før i tiden høre om synd og nåde, lov og evangelium, bot og bedring. Isteden kommer det et surrogat:

LYKKEKRISTENDOM

Det gjelder å bli vellykket. Det gjelder fremgang. Det gjelder materielle goder, ting som Gud aldri har lovet oss på denne måten. Kirker, bedehus og frikirkelokaler ble mer og mer tomme. I stedet for den forkynnelse som vi har vært vant til gjennom generasjoner – som å ta sitt kors opp og følge Jesus – var det underholdning, kunst og kultur som overtok kirker, bedehus og lokaler der hvor det skulle være vekkelse, nød og botsmøte. Dette kommer til å skje i sterk grad like før Jesus kommer igjen og ulykker bryter løs over oss, og folk kommer til å sove i sin ånd.

3. Det blir en moraloppløsning som Norge aldri før har opplevd maken til. Folk vil leve som gifte uten å være gift. Urenskap før ekteskapet og utroskap i ekteskapet kommer til å bli det naturlige, og en kommer til å unnskylde det på alle hold. Det kommer til og med til å snike seg inn i kristne kretser, og vi duller for det – også synder mot naturen. Like før Jesus kommer igjen, kommer det til å bli saker på TV som vi aldri tidligere har opplevd. TV kommer til å bli full av vold, en vold så grusom at det kommer til å lære folk å myrde ogødelegge hverandre, og det blir utrygt å gå i gatene våre. Folk kommer til å ta etter. Det blir ikke ett tilbud på TV, det blir fullt av tilbud. (Hun så dette med flere kanaler allerede i 1968.) Det kommer til å bli akkurat slik som vi har det på radioen, der vi kan ta inn den ene stasjonen etter den andre, og den kommer til å fylles med vold. Folk kommer til å ha det som underholdning – de verste scener av mord og ødeleggelser av hverandre, og det kommer til å spre seg i samfunnet. På TV kommer det også til å bli samlivsscener. De mest intime ting som foregår i et ekteskap kommer til å bli vist på skjermen. (Dette var i 1968, og jeg protesterte med at vi hadde paragrafer som forbyr den slags, Emmanuel Minos). Da sa den gamle damen: Det kommer til å skje, og du får se det. Alle ting vi har hatt før, kommer til å brytes ned, og det blir vist det mest usømmelige for våre øyne.

4. Folk fra fattige land kommer til å strømme til Europa. De kommer også til Skandinavia og Norge. Det blir såpass mange av dem at folk kommer til å mislike dem og være harde mot dem. De vil bli behandlet slik som jødene før krigen. Da er målet for våre synder nådd. (Jeg protesterte på det med innvandring. Jeg forstod det ikke da. Emmanuel Minos) Da strømmet tårene ned på den gamle damen, og sa: Jeg får ikke se det, men du får se det. Da plutselig kommer Jesus igjen, og den tredje verdenskrig bryter løs. Det blir en kort krig. Alt av krig som jeg har opplevd før er bare en lek i forhold til denne, og den kommer til å avslutte med en atombombe. -Luften kommer til å bli så forurenset at en ikke kan puste i den. Det kommer over flere kontinenter: Amerika, Japan, Australia, – de rike landene. Vannet kommer til å bli ødelagt. Vi kan ikke dyrke mer på jorden. Resultatet blir at bare en levning igjen. Og levningen i de rike landene kommer til å rømme til de fattige land, men de blir like harde mot oss som vi var mot dem når tiden er inne. Jeg er så glad for at jeg fikk se dette. Men når tiden nærmer seg, må du ta mot til deg og si dette. Jeg har fått dette fra Gud. Ingenting av dette strider mot bibelens ord. Se Johannes Åpenbaring kapittel 6 og utover. Men den som har fått sin synd tilgitt og har Jesus til Frelser og Herre er trygg. (Budskapet i videoen er fra et Emanuel Minos møte i Sverige hvor temaet er Jesu gjenkomst og tredje verdenskrig)

An old woman of 90 from Valdres in Norway had a vision from God in 1968. The evangelist Emanuel Minos had meetings (services) where she lived. He had the opportunity to meet her, and she told him what she had seen. He wrote it down, but thought it to be so unintelligible that he put it in a drawer. Now, almost 30 years later, he understands he has to share the vision with others.The woman from Valdres was a very alert, reliable, awake and credible Christian, with a good reputation among all who knew her. This is what she saw:“I saw the time just before the coming of Jesus and the outbreak of the Third World War. I saw the events with my natural eyes. I saw the world like a kind of a globe and saw Europe, land by land. I saw Scandinavia. I saw Norway. I saw certain things that would take place just before the return of Jesus, and just before the last calamity happens, a calamity the likes of which we have never before experienced.She mentioned four waves:

1. “First before Jesus comes and before the Third World War breaks out, there will be a ‘détente’ like we have never had before. There will be peace between the super powers in the east and the west, and there will be a long peace. (Remember, that this was in 1968 when the cold war was at its highest. —E. Minos) In this period of peace there will be disarmament in many countries, also in Norway and we are not prepared when it (the war) comes. The Third World War will begin in a way no one would have anticipated—and from an unexpected place.

2. “A lukewarmness without parallel will take hold of the Christians, a falling away from true, living Christianity. Christians will not be open for penetrating preaching. They will not, like in earlier times, want to hear of sin and grace, law and gospel, repentance and restoration. There will come a substitute instead: prosperity (happiness) Christianity.

“The important thing will be to have success, to be something; to have material things, things that God never promised us in this way. Churches and prayer houses will be emptier and emptier. Instead of the preaching we have been used to for generations—like, to take your cross up and follow Jesus—entertainment, art and culture will invade the churches where there should have been gatherings for repentance and revival. This will increase markedly just before the return of Jesus.

3. “There will be a moral disintegration that old Norway has never experienced the likes of. People will live together like married without being married. (I do not believe the concept ‘co-habitor’? existed in 1968. —E. Minos.) Much uncleanness before marriage, and much infidelity in marriage will become the natural (the common), and it will be justified from every angle. It will even enter Christian circles and we pet it—even sin against nature. Just before Jesus’ return there will be TV programs like we have never experienced. (TV had just arrived in Norway in 1968. —E. Minos)
“TV will be filled with such horrible violence that it teaches people to murder and destroy each other, and it will be unsafe in our streets. People will copy what they see. There will not be only one ‘station’ on TV, it will be filled with ‘stations.’ (She did not know the word ‘channel’ which we use today. Therefore she called them stations. —E. Minos.) TV will be just like the radio where we have many ‘stations,’ and it will be filled with violence. People will use it for entertainment. We will see terrible scenes of murder and destruction one of the other, and this will spread in society. Sex scenes will also be shown on the screen, the most intimate things that takes place in a marriage.” (I protested and said, “We have a paragraph that forbids this kind of thing.” —E. Minos.) It will happen, and you will see it. All we have had before will be broken down, and the most indecent things will pass before our eyes.

4. “People from poor countries will stream to Europe. (In 1968 there was no such thing as immigration. —E. Minos.) They will also come to Scandinavia and Norway. There will be so many of them that people will begin to dislike them and become hard with them. They will be treated like the Jews before the Second World War. Then the full measure of our sins will have been reached (I protested at the issue of immigration. I did not understand it at the time. —E. Minos.)

The tears streamed from the old woman’s eyes down her cheeks. “I will not see it, but you will. Then suddenly, Jesus will come and the Third World War breaks out. It will be a short war.” (She saw it in the vision.)

“All that I have seen of war before is only child’s play compared to this one, and it will be ended with a nuclear atom bomb. The air will be so polluted that one cannot draw one’s breath. It will cover several continents, America, Japan, Australia and the wealthy nations. The water will be ruined (contaminated?). We can no longer till the soil. The result will be that only a remnant will remain. The remnant in the wealthy countries will try to flee to the poor countries, but they will be as hard on us as we were on them.

“I am so glad that I will not see it, but when the time draws near, you must take courage and tell this. I have received it from God, and nothing of it goes against what the Bible tells.

“The one who has his sin forgiven and has Jesus as Savior and Lord, is safe. 

NØKKELEN TIL FRIHET OG HELSE

Jeg vil opp å fly igjen... I årevis har jeg ligget skadeskutt nede... Med kroniske plager og smerter, som kjørte min selvtillit og selvbilde langt ned i grøftekanten... Der har jeg ligget i grøfta, som en skadd fugl, uten å forstå hvordan jeg noensinne kan komme meg opp derfra. 

Jeg har følt meg ensom og forlatt. Til og med av Gud. Jeg har altfor ofte tenkt at Gud har glemt meg, at jeg ikke er god nok for noen, og heller ikke for Gud... Når man heller ikke er samfunnsnyttig og i stand til å tjene egne penger på grunn av helsa, føler man seg liten og unyttig. Det gjør noe med deg. 

Når jeg lå der i grøftekanten og kavet på egen hånd, så var jeg ikke alene, selv om jeg trodde det. Mitt fokus var på meg selv. Jeg prøvde alt det jeg kunnepå egenhånd for å bli god, og noe med hjelp av fysio, leger, kiropraktor osv... men jeg ble ikke bedre. Ingenting hjalp... Jeg hadde ofte flere sengeliggende dager i løpet av ei uke, enn dager jeg klarte å fungere litt hjemme... Og absolutt ingen helt smertefrie dager.

Nå har jeg funnet nøkkelen til helbredelse. Bedre sent enn aldri. Mange har funnet den før meg. Skulle ønske jeg fikk åpnet øynene litt tidligere. Men kanskje Gud har en plan med det. Jeg er 40 år, og har lenge vandret i ørkenen :-) Forteller litt lenger nede om nøkkelen jeg fant.

Når man går årevis med syk kropp og man ber og ikke får svar, gir man litt opp, og tvilstanker om Guds kjærlighet dukker opp. Da ber man sjeldnere (siden man ikke merker at det nytter)... Og det å lese bibelen var kjedelig, og jeg så ikke hvordan det kunne hjelpe meg. For jeg følte meg jo så forlatt...også av Ham... 

Min tro sviktet ikke. Jeg trodde fortsatt på Gud som Far, Jesus som døde for alle sine synder,sto opp igjen fra de døde og fór til himmelen, og på Den Hellige Ånd. Jeg hadde jo følt hans nærvær da jeg var ung, og opplevd at mennesker fikk både kunnskapsord og profetier til meg, som samsvarte med hva jeg kjente i meg. Jeg opplevde også som ung å be for noen som ble helbredet. Det var fantastisk. Men nå føltes som Han var langt unna og brydde seg om alle andre, men ikke meg... Jeg ante ikke hvorfor. 

Men på et tidspunkt tidligere i livet hvor jeg var veldig aktiv i tjeneste, og blant annet var på misjonstur til Afrika, så møtte jeg på en depresjons ånd når jeg kom hjem igjen. Den plaget meg lenge. Jeg sluttet å be og lese bibelen. Mine øyne ble blinde så jeg ikke så at det var djevelen som var kommet for å stjele, myrde og ødelegge. Når man vil tjene Gud, kommer angriperen å vil ha oss vekk. I stedet for å søke nærmere Gud, så gjorde djevelen at jeg ville ikke søke Gud eller lese bibelen. Det er hans verste angrep. Hadde jeg tatt på meg Guds fulle rustning hadde jeg nok vært i en annen situasjon i dag. Det står at vi skal stå imot djevelen så skal han fly fra dere. Det gjorde jeg ikke. Det var akkurat som om han forblindet mine øyne, og mine ører gjorde at jeg ikke hørte Gud hviske. Og mitt hjerte tok jeg ikke vare på... Rett fra misjonstur med sterke opplevelser hvor mennesker ble helbredet og onde ånder drevet ut, for så å komme hjem og bli plaget av fienden som ikke ville ha meg i aksjon for Gud.

Nå har det skjedd. Mine øyne er åpnet og mitt blikk og mitt hjerte er vendt mot Jesus, troens opphavsmann og fullender. Og jeg vil ALDRI igjen la meg lure. 

Gud elsker meg, som jeg er. Og Han elsker deg også. 

ALDRI TRO AT GUD HAR FORLATT DEG, SELV OM DU ER SYK, FATTIG ELLER HAR ANDRE UTFORDRINGER!

JESUS har rørt ved meg. Jeg var blind, men nå kan jeg se. Et selskap på et par timer eller noe annet givende av kortvarig art, gjorde meg sengeliggende dagene etterpå med sterke smerter... Så ille at jeg kastet opp av og til av smertene...  Så det lille jeg prioriterte av koselige ting, gikk utover familien min da jeg ble sengeliggende... Jeg lå syk fra 3-5 dager i uka i snitt... Jeg måtte droppe familieleir med familien da jeg lå syk etter å ha fulgt sønnen til reguleringstannlegen, selv om jeg dro rett hjem etterpå...

For noen uker siden møtte Jesus meg. Jeg ba ikke om å bli frisk, jeg bare søkte Jesus. Takket Ham og sang lovsanger til Ham. Jeg var på helbredelsesmøte. Jeg gikk ikke fram til forbønn, men på vei hjem fra møte begynte det å skje noe. Varme og hellig nærhet... Og jeg slipper det aldri igjen. Å søke Guds ansikt, er nøkkelen til helbredelse, utfrielse og frelse fra vanskelige situasjoner. Kanskje ikke svaret kommer med en gang... Og kanskje du til og med må gi avkall på noe, og ofre noe... Men ofrer du din dyrebare tid til å være med Jesus, så vil du merke endringer i ditt liv. Om det skjer plutselig, gradvis eller det går litt tid vet bare Gud. Vær tålmodig.

Nå var jeg på seminar på lørdag i noen timer på dagen, jeg var på møte på kvelden samme dag, søndagen var det møte igjen, etterpå var det familieselskap... I dag (mandag) trente jeg forsiktig på fitnesspoint, etterpå var det litt rydding og vasking...så fikk jeg besøk, så var det middag, og nå litt blogging. And I`m still standing...

Nøkkelen er altså: ....Tid med Jesus...hver dag, i Hans nærvær. Når jeg søker Ham for den Han er, tilber Han og bare er der i tilbedelse og pleier relasjonen... da kommer Han med sitt nærvær som helbreder meg. Og man kan også be den Hellige Ånd komme nær og vise deg ting og åpenbare ting for deg... Og det å holde seg i Guds ord er også livsviktig og en nøkkel til bønnesvar. Kunne sitert masse bibelord som viser viktigheten av å søke Guds ansikt og det at Guds ord blir i oss, som jo krever at vi leser Guds ord og holder oss nær til Jesus så D.H.Å. får gjøre ordet levende og virksomt i våre liv. Men man må nesten granske skriftene selv. Ellers hadde dette blogginnlegget blitt ei hel bok :-)

Man må ikke behandle Gud på samme måte som når man ringer til et kontor og sier man trenger hjelp til noe, eller som en ansatt i en butikk hvor man kjøper en vare, og går når man har fått varen... I stedet for å søke Hans hender når man trenger noe, så søk heller Hans ansikt... Han vet hva vi trenger. Og det er i Hans nærhet at vi får det vi trenger.

Han lengter etter å være med oss. Han lengter etter å være sammen med oss, og det er når vi gir Ham tiden vår og Han får være sammen med oss, at Han kommer nær med sin Hellige Ånd. Da kommer legedommen. Jeg vil ikke ha en sånn relasjon til Jesus hvor jeg bare spør om hjelp, eller som om jeg skulle sagt hei og gått videre om jeg møtte Ham på gata... Nei, jeg har overgitt mitt liv 100% i Hans hender, og jeg vil være med Ham. Og jo mer jeg kjenner det nærværet og hva den varme nære relasjonen gjør med meg... jo mer ønsker jeg å være i den nære relasjonen. 

Jeg gleder meg til å være med Jesus, jeg ser fram til de stundene. Og bibelen er spennende å lese, når Den Hellige Ånd gjør ordet levende.

Jeg vil aldri slippe den skatten jeg har funnet.  Jeg skal alltid samle mine skatter i himmelen. Og jeg skal stole på Gud. At Han legger ting til rette for meg. Åpner dører og leder mine steg hvor Han vil ha meg. Det er nemlig ikke lett å få seg jobb, for ei på 40 som ikke har ferdig utdannelse og i tillegg har slitt med helsa i mange år... Men jeg er god nok for Gud. Han får lede mine steg og bruke meg ☺️ Kanskje jeg må skrive ei bok etterhvert om mine erfaringer. Til deg som er syk og føler deg forlatt. Gud elsker deg. Han er der. Søk Hans ansikt. Ta tid sammen med Ham. Han er verd all ære og takk i all evighet. Amen.

«Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.»

‭‭Johannes‬ ‭17:3‬

Jeg ber til Gud om at dette innlegget skal være til velsignelse for noen og åpne noens øyne, som trenger å bli åpnet. Jeg ønsker dette er starten på noe nytt for dere som leser dette og at legedom spirer fram hos hver og en av dere som trenger det.

Gud velsigne dere alle.

-Hilde Moen

LØP MED BLIKKET FESTET PÅ JESUS

«Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.»
‭‭Hebreerne‬ ‭12:1-2‬

I et løp er det enkleste i begynnelsen av løpet og når man nærmer seg slutten og får målet for øyet... I dag talte Gud til meg da jeg var ute å gikk tur... Det gikk oppover, i ulendt terreng... Jeg gikk hjemmefra ved godt mot og følte meg skikkelig sprek og glad... Da jeg var kommet et stykke oppover i lia, opp noen bakker og rundt noen svinger begynte jeg å bli sliten... Det ble tungt... Jeg mistet fokus på målet. Jeg begynte å kjenne på hvordan kroppen hadde det og tenkte på at det var et godt stykke igjen. Kanskje jeg var midtveis. Her er et bilde som viser litt av turen opp:

Stien var bratt og steinete... Og det gikk bare oppover. Motbakker... Og det er vel sånn livet kan føles for enhver av oss. Vi møter motgang og prøvelser. Livet kan være tungt og man kan mange ganger ha lyst til å sette seg ned å gi opp. Sånn kan det også føles i vårt kristne liv. Dersom vi opplever mange prøvelser og mye motgang. Dersom vi opplever at bønnesvar uteblir og livet blir tungt... Da er det lett å miste øyet på målet og se på oss selv, vår tilkortkommenhet. Vi ser på våre feil og mangler og det vi ikke får til... Men i vanskeligheter er det ekstra viktig å ha øye på målet... Og blikket vårt må være festet på troens opphavsmann og fullender, Jesus Kristus. Det er i Han vi finner hvile , men også styrke til å fullføre løpet. 

Vi har forskjellige typer utfordringer og prøvelser, det kan være greit å finne et annet kristent menneske som kan være med på veien. Vi kan backe hverandre opp, pushe hverandre. 

Hjelpe hverandre i bønn og i å minne hverandre om hvor blikket skal være festet. Her er et bilde fra da jeg nådde toppen, ettersom jeg ikke ga meg halvveis på turen min, men fullførte til topps, frem til målet: 

På benken står det: Hvile for kropp og sjel. Her fikk jeg sette meg ned å hvile... Dette ble for meg et bilde på Jesus. Dersom vi har blikket festet på Jesus, har han lovet at vi skal finne hvile for våre sjeler. Vi går ikke alene. Jesus er med oss gjennom livets prøvelser og stormer og frem mot målet dersom vi tillater at Han går med oss... så jeg vil bare oppmuntre oss alle... Ikke gi opp underveis i løpet... 

La oss kunne si: Jeg har strid den gode strid,  har fullendt løpet, bevart troen. 2.tim. 4:7

SØK FØRST GUDS RIKE

«Spør etter Herren og hans kraft, søk alltid hans åsyn!»

‭‭Salmene‬ ‭105:4‬

«Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid. Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en 
brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham 
imot, faste i troen. 

1 Peter‬ ‭5:5-11‬ ‭NB‬‬

Satan vil alltid ta dem som Gud bruker. Du er en trussel for ham, så han legger inn alt han har for å ødelegge deg. 

«For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! Ta 

på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot 
djevelens listige angrep. For vi har ikke kamp mot kjøtt og
blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da ombundet med 

sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med.
Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse.  

Vi må holde oss i Guds ord, og pleie relasjonen med 

Jesus i bønn og lovsang. Djevelen angriper oss når vi er på det svakeste. Når vi ikke er våkne og fyller oss med ordet. Og når vi ikke holder oss nær Gud, da står vi ubeskyttet og blir et lett bytte for djevelen.

Vi må søke Guds ansikt og være helt tilstede med Gud i 
våre bønneliv. Og her dømmer ikke jeg noen... For jeg vet
hvor lett det er selv å bli frarøvet alt det gode, framtid og håp i et blunk når djevelen angriper vårt tankesett og trykker oss ned i motløshet og depresjon.

Dette er en personlig historie, fra jeg var i fyr og flamme til jeg ble frarøvet alt av djevelen og at han sløvet mitt sinn fordi jeg ikke tok på meg Guds fulle rustning... Og 

veien tilbake til min første kjærlighet til Jesus hvor flammen ble tent på ny.

I ungdomstiden og ung voksen alder hadde jeg mange sterke opplevelser med Gud og ville leve med Gud og for Gud... Jeg sto på i tjeneste og ble brukt av Gud. Men etterhvert slumret jeg i mitt bønneliv, min personlige tid med Gud ble mindre og mindre prioritert...  Etterhvert ble

 det jeg gjorde for Gud viktigere enn min personlige tid med Gud. Det var en stor bom i livet mitt... Jeg vet ikke
 hvor jeg hadde vært i livet nå om jeg hadde hatt samme iveren etter å tjene Gud hele tiden men samtidig stor iver i å søke Guds ansikt, Hans kraft og å lese Guds ord. Det å ta på Guds fulle rustning, kle meg i Guds kraft fra det høye. Nå har jeg innsett hvor viktig det er og vil ta på 

meg rustningen hver dag for resten av mitt liv.

Noe av tingene jeg drev med : 

Jeg startet dansegruppe og drama i menigheten. Vi holdt 
på i mange år med dette. Jeg var med i lovsangen, ledet ei søndagsskolegruppe, var med i barnekoret, var leder for bibelgruppe, dro alene ned til sarons dal hvor jeg ble 

med Jesus Revolution til Sicilia, Italia uten å kjenne en sjel som var med. Der forkynte vi mange steder, ledet mennesker til Jesus, ba for syke, danset og dramatiserte. Jeg var også kristen skolekontakt en liten periode... Jeg elsket å forkynne Guds ord der jeg ble spurt.

DET VONDE VENDEPUNKTET

Jeg kom etterhvert hjem fra en reise i Afrika hvor det hadde skjedd masse under og mirakler. Det var også demonutdrivelser der. Alt dette var jeg med på... Det var spennende, givende og utfordrende... 

Der i Tanzania, så djevelen meg som en trussel som Gud brukte til å utrette mye. Men ettersom jeg var blitt sløv i 

mitt personlige liv med Gud, ga jeg djevelen rom... Jeg 

hadde ikke fokuset mitt på Jesus som jeg burde, men var mer opptatt av tjenesten. Djevelen kunne angripe meg når jeg ikke var beskyttet i bønn og Guds ord... Jeg kunne så mange skriftsteder utenatt etterhvert, at jeg så ikke 

viktigheten av å lese ordet. Og det var blitt litt kjedelig. Jeg var ikke lenger ikledd Guds fulle rustning. 

Rett før jeg reiste til Afrika hadde jeg blitt spurt om å bli ungdomsleder i en pinsemenighet på Østlandet. Jeg 
hadde til og med vært i menigheten og i møte med 
eldsterådet i menigheten hvor de sa ja. Og jeg var spent og ville begynne der til høsten det året.

Men da jeg kom hjem fra Afrika ble jeg angrepet fra 
djevelen så til de grader. Jeg så det ikke en gang... Djevelen forblindet mine øye, sløvet mitt sinn (så jeg ikke en gang husket på alt det gode Gud har gjort) og han gav 
meg motløshets ånd. Jeg gikk inn i en skikkelig depresjon og motløshet. Alt ble mørkt og tungt. 

Djevelen kan stjele, myrde og ødelegge for oss når vi ikke er våkne. Jeg fikk også mye smerter i kroppen. Og jeg klarte ikke sitere bibelvers for meg selv heller, siden djevelen sløvet meg. Jeg sluttet i alle tjenester, sa nei til oppdrag jeg ellers ville sett på med glede... Og i stedet for å søke Gud, sluttet jeg helt å be, orket ikke å gå på 

møter... og jeg ble sløv på alle måter... Jeg ble påminnet om negative ting fra fortiden og glemte det gode som 
hadde skjedd. Djevelen virkelig forblindet mine øyne. Det 
ble et slør foran øynene mine, så jeg glemte til og med alt det jeg hadde vært med på av mirakler osv...

Djevelen har kommet for å stjele myrde og ødelegge, og jammen har han stjålet nok år fra meg. Slo meg med dårlig helse, ga meg motløshetens Ånd og stjal gleden og mye mer.

I mangfoldige år forble jeg sløv. Jeg har hatt noen 
skippertak innimellom hvor jeg har prøvd å tjene ved 
søndagsskolen, og i lovsangen gjennom mange år. Men jeg klarte ikke å finne tilbake til den første kjærligheten til Jesus.

DET GODE VENDEPUNKTET

Gud så meg i min vanskelighet. Det forstår jeg nå, etter jeg kom til å tenke på en opplevelse i en barnehage jeg jobbet i når jeg hadde det som tøffest, før ting begynte å 
bli litt bedre. En engel eller Jesus åpenbarte seg for ei lita førskolejente i barnehagen jeg jobbet i... Heller ikke det så jeg som at gjaldt meg. Og akkurat nå kom det opp i minnet mitt, og tårene presser på... Han var der i stormen og jeg så det ikke. Jeg sto i hovedrommet i barnehagen da 5 åringen sperret opp øynene å kikket opp. «Hvem er 

den mannen som står bak deg», sa hun. Jeg snudde meg selvsagt og sa: «Det er ingen der». Jenta: « Jo, han står jo rett bak deg». Meg: «Hvordan ser han ut»? Jenta: 
«Han er høy og har hvite klær». Resten av samtalen husker jeg ikke. Men jeg tror ikke jeg helt forsto hva hun så... Nå forstår jeg at det må ha vært en engel eller Jesus, og at det kanskje var en beskjed fra oven om at jeg er beskyttet eller har en engel som følger meg.

Etter mye om og men ble livet litt bedre å leve, Jeg reiste et år på bibelskole hvor jeg fant mannen som jeg er gift 
og fikk tre barn... tok meg i sammen og ting gikk bedre... 

Men gleden og iveren over å be, lese bibelen og tjene Gud ble borte. Alt jeg gjorde ble sånn "ta meg selv i nakken opplegg"... Sløvheten forsvant ikke og ting var ikke som det burde være. Jeg følte at Gud var milevis unna meg... Jeg følte at jeg ikke var verdt noe lenger, 

følte meg mislykka og at jeg ikke kunne bidra med noe... Levde lenge i overbevisning om at Gud bryr seg om alle andre, men ikke meg. Trodde ikke at jeg var god nok... Djevelen hadde invadert mitt sinn. 

Men ble med i lovsangsteam etterhvert og der klarte jeg faktisk å fokusere litt, men forble ellers ganske sløv og var tilbake til samme sløvhet etterpå... Uvitende om at 
det var djevelen som hadde angrepet meg og hadde årsak i dette. Snakk om å gjøre meg blind. Jeg prøvde å ta meg i sammen å be og lese litt i bibelen, men det varte ikke. Jeg strevde i egen kraft og fektet i løse luften. 
Klarte ikke å være utholdende i bønnen og søke Gud av 
hele hjertet. Strevde bare i egen kraft. Men... da jeg for noen måneder siden som jeg virkelig "måtte" søke Gud i en desperat situasjon... Da kom Gud 

på besøk til meg ved Den Hellige Ånd. Det var sterkt det. Han fylte med Den Hellige Ånd og fjernet sløret fra mine øyne. Jeg var blind, men nå ser jeg :-) 

Den Hellige Ånd er den eneste som kan sette fri fra djevelens lenker og tenne ilden på ny i mitt hjerte. Han viste meg at jeg hadde blitt lurt av slangen (djevelen). Gud hadde ikke beveget seg vekk ifra meg. Han var alltid der, men djevelen hadde sløvet mitt sinn så jeg ikke orket å be eller lese bibelen, og jeg forsto ikke det en gang... Derfor kunne jeg ikke se Gud og kjenne Gud. Jeg brukte 
jo ikke tid med Ham. Jeg var frakoblet. Men i mitt møte med den høyst levende Gud ble jeg påkoblet kilden. Jeg 
var nok alene med Gud i rundt to timer i denne desperate situasjonen, og først da kom Han stormende inn i rommet og overrasket meg. Så det var ikke sånn at jeg ba i fem minutter og så møtte Gud meg... Men jeg ga Gud mitt hele fokus, i begynnelsen flakker tankene hit og dit, men når man er vedholdende i bønnen sammenhengende over
 tid mister man mer og mer fokus på seg selv og vi får mer og mer fokus rettet mot Gud. I begynnelsen tenker man på ting man skulle gjort, eller man kan bli sulten og går for å ta seg mat i stedet. man kan gå glipp av Guds nærvær om man ikke trenger seg på Gud...

Akkurat som den lignelsen Jesus snakker om i bibelen om han som kommer på natta å banker på ei dør fordi han trenger brød... og fordi han ikke gir seg, men er påtrengende, står personen som bor i huset opp fra senga og gir ham brød selv om det er midt på natta... 

Vi må banke på døra... Og vi må ikke gi opp... Vi må være utholdene i bønnen. 

Nå er det tent en ny ild i hjertet mitt. Jeg kan lese i bibelen og plutselig triller tårene, når Ånden gjør ordet levende for meg. Og jeg lengter faktisk etter å ha tid sammen med Jesus. Hans nærvær helbreder, setter fri og former oss etter Guds vilje.

Og jeg har hatt noen utrolige opplevelser i det siste. Den Hellige Ånd har vekket meg. Og nå lengter jeg bare etter mer av Gud og etter å være alene med Gud hvor jeg kan motta kraft, visdom og det jeg trenger for å leve i Guds ferdiglagte gjerninger.

Jeg lengter etter at andre skal få møte Gud, hans nærvær og få oppleve fred og frelse, frihet og helse... Jeg vil be for syke når anledninger byr seg, og si ja om dører åpner seg og jeg merker det er Guds vilje at jeg skal gå gjennom dem...

Hvor vinden vil bære meg nå aner jeg ikke, men jeg har lagt meg i Guds hender og stoler helt på Ham. Han har kontroll... Og det jeg nå hat fått skal ingen noen gang ta fra meg. Jeg skal holde meg til ordet og bønnene. Søke 
Guds ansikt hver dag. Og min største bønn er : Gud, ta ikke Den Hellige Ånd fra meg... Jeg søker ditt ansikt Gud. Du er pottemakeren, jeg er leiren. Form meg, fyll meg med din Ånd, Led meg og la meg vandre i ferdiglagte gjerninger hver dag. Din vilje skje Gud. I Jesu navn. Amen 

«Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.»

‭‭Matteus‬ ‭11:29

Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen!

Paulus’ brev til romerne 12:12‬ ‭

PROFETI OM DE SISTE TIDER

Beskrivelse av Profetien til Kvinnen fra Valdres

Her blir det gjengitt som det ble nedtegnet (av Emanuel Minos). Og det blir delt inn i fire avsnitt eller bolker.

Synet

Den gamle kvinnen fortalte:

- Det var som et kart ble rullet opp foran meg. Jeg så det med mine naturlige øyne. På kartet var alle verdensdeler nedtegnet. Jeg merket meg Europa, Skandinavia og Norge. Det jeg fikk se var foreteelser som gjaldt tiden før Jesus kommer igjen, og den tredje verdenskrig bryter ut.

En lang tid med avspenning og periode med fred

I Før Jesus kommer igjen og den tredje verdenskrig bryter ut, blir det avspenning. Det blir en lang fredsperiode mellom stormaktene (+ Minos tilleggskommentar under en forkynnelse til dette punkt, - som jeg har hørt på en kassett: husk på at dette var i 1968 når den kalde krigen var på sitt høyeste). Folk kommer til å legge langsiktige planer. I vårt land blir det nedrustning, og vi blir igjen uforberedt som 9. april 1940. Den tredje verdenskrig begynner på en måte ingen har ventet, og fra et helt uventet hold.

Frafall

II Det blir et frafall uten sidestykke fra sann og ekte kristendom. Det blir stor lunkenhet blant de troende. De blir ikke lenger åpne og mottakelige for ransakende, budskap. Folk vil ikke så gjerne høre om synd og nåde, lov og evangelium, bot og bedring. En ny slags forkynnelse overtar talestolene. Det er å søke lykke, fremgang og materiell velstand. En slags lykkeforkynnelse griper om seg. Kirkene begynner å stå tomme. Det samme skjer med bedehusene og vekkelseslokalene. De troende vil ikke etterfølge Jesus på den smale Korsvegen. Underholdning, kunst og kulturaktiviteter overtar mer og mer plassen for vekkelse, nød, anger og botsmøter.

Moralopplæsning

III Det blir moraloppløsning som vi ikke har opplevd tidligere. Folk lever som gifte uten å være gift. (+ Minos sin kommentar: Den gang hadde vi ikke begrepet samboer. Så kvinnen uttrykte det på sin måte). Det blir stor urenhet før ekteskapet. Og det blir veldig utroskap i ekteskapet. Ja, selv i de kristne ekteskapene gjør utroskapen seg gjeldende, og blir oppløst. Perverse synder begynner også å gripe om seg. Og det blir til og med godtatt i kristne kretser.

TV`ens rolle

Tv`en kommer til å spille stor rolle. Det blir mange tv-stasjoner (+ Minos sin tilleggskommentar: Den gang hadde vi ikke ordet kanaler og tv`en var akkurat kommet til Norge, - så den gamle kvinnen brukte ordet stasjoner, - etter det som ble brukt om radio). Tv`en blir full av vold. Volden blir underholdning for menneskene på denne tiden. Og den volden som folk ser på Tv, kommer til slutt å prege byer og bygder. Det blir også vist intime samlivsscener. De mest intime forhold som tilhører ekteskapet kommer åpenlyst til å bli vist på Tv. ( + Minos sin tilleggskommentar: Da bet ble sagt sa jeg et dette ikke var tillatt i offentlige sendinger. Vi hadde den gangen en varsomhetsplakat, som ikke tillot obscøne scener. Da sa hun med hevet røst: ”Den kommer de ikke til å bry seg om, når tiden er inne.”)

Innvandring

IV Folk fra fattige land strømmer til de rike landene. De kommer til Europa, til Skandinavia, og også til Norge. Det blir mange av dem. Og folk begynner å mislike dem, og de blir hårde imot dem. (+ Minos sin tilleggskommentar: Da hun sa det begynte hun å gråte). De blir mer og mer behandlet som jødene under krigen. Da er målet for våre synder fullt. Krigen bryter ut. Først som en liten konflikt, en ubetydelig konflikt. Men den slutter ikke. Den tiltar og brer seg. Til slutt utvikler det seg til en stor krig. Mot slutten av den store krigen blir fryktelige våpen tatt i bruk, bl.a. atomvåpen. Luft, jord og vann blir forgiftet og ødelagt. Folk fra de industrialiserte land, Amerika, Europa, Australia, Japan og andre liknende områder, må flykte. De kan ikke bo der lenger. De forsøker å komme til de fattigste land som har unngått det verste. Men de vil ikke være villige til å ta imot dem.

Dette har jeg kopiert direkte fra denne siden:
http://www.evigliv.com/Profetisk%20Tid/Profetier_01_Kvinne_fra_Vadres.htm